hits

Det og være en mamma eller en pappa.

Hei dere.

Tenkte å skrive litt om det å være mamma. En jobb jeg selv føler jeg er relativt god på eller iallfall er blitt god på. Jeg har jo vært mamma siden jeg bare var 18 år, og jeg har vokst med oppgaven føler jeg. det har vært oppturer, nedturer jeg har feilet. jeg har gjort mye rett, det har vært glede sorg ja you name it og jeg har vært der. For det er nemlig ikke slik at man får med seg barnet hjem fra klinikken med en oppskrift og der har man det sånn skal det gjøres. Nei langt derifra, man lærer selv under veis og det er helt greit og feile. Det er det man lærer av og gjør det da bedre neste gang. Og nå tenker jeg ikke på større feil som å forsømme ungene sine for det er jo mer eller mindre omsorgssvikt men de mindre tingene i hverdagen barna lider ingen nød av den grunn. Nå skal det jo sies at jeg har vært mye aleine med guttene mine. Tenker på de to eldste minste mann har jeg jo sammen med Christian. Å snart er Preben hele 7 år etter sommeren, han er blitt en stor flott gutt med mye kjærlighet og omsorg for sine mindre søsken. Han er og ganske så flink på skolen kan allerede lese og er en kløpper i matte. De tingene har ikke kommet av seg selv. Zander og  som har gått fra å være mammas hjelpe løse rompe dilter da jeg traff Christian til å nå bare bli mer og mer selvstendig han også. Han har og vokst enormt mye i rollen som store bror selv for lille Max. Det merkes godt og at Max har to eldre søsken som lærer han mye, han er veldig for seg av alder og jeg er kjempe stolt av dem alle 3. og dette tar jeg ære for. skal jo så klart dele den æren de siste årene med Christian også for han har og vært der og stilt opp for mine gutter like mye som han gjør for sin egen datter og vårt felles barn. Det må jo være litt av oppdragelsen min/vår og som har skapt dem til de flotte flinke guttene de er blitt. Det skal jo sies at den tiden jeg har vært aleine med dem har de jo blitt en god del bortskjemte begge to. Jeg tror eller rettere sakt vet at Christian var latterlig oppgitt av meg på enkelte punkter iallfall når det kom til mat. For der styrte disse to gutta løpet og jeg endte fort opp med å lage både to og tre middager samme dag for at alle skulle bli fornøyd. Sånn er det definitivt ikke lengre. Nå er det den maten som blir servert, det er middagen kort å greit. Så der ett prakt eksemplar på en ting jeg feilet litt med. Sier jo seg litt selv at to små rumpetroll skal ikke sitte med den makten og kunne få styre maten en så simpel ting. Eller iallfall Preben, for Zander var fortsatt ganske liten den gang og spiste stort sett det jeg gjorde. Nå setter jeg som oftest her og hender det at det glir ut i bland, men hvem gjør det ikke det hos? ukes menyer så får heller gutta velge en middag vær å resten bestemmer vi voksene. Men rutiner og regler der har jeg alltid vært streng. Rutiner føler jeg også er alfa omega for å komme seg igjennom en hverdag med to små aleine eller faktisk ikke bare aleine for vi har jo rutiner nå også og det forenkler hverdagen ekstremt samtidig som det gir barna stabilitet og de kan til en hver tid nærmest hvite hva som forventes av dem. Reglene også, de vi har hjemme nå har vi sammen satt oss ned med de to eldste gutta og laget. Da er det klart og tydelig hva som er greit og gjøre og hva vi ikke har lov til og gjøre. Jeg synes det er ganske viktig og inkludere barna i slike ting. Reglene blir lettere husket. Og de begge to kom med mange gode innspill og fikk samtidig reflektert over hvorfor de forskjellige reglene er sånn. Så skrev vi de ned på en plakat den henger i stua og det hender ofte at jeg leser den opp for de bare for å minne dem på hva jeg forventer av dem.

Så stå på alle mammaer der ute, pappaer og. prøv feil lær ingenting er mer rett en det andre å det er bare dere som vet hva som passer best i deres familie enten du er aleine om ansvaret for barna eller sammen med en annen om det.

 

Slenger med noen bilder av Zanderen min i dag, han kom hjem fra pappaen sin i går. Der har han vært siden tirsdag. Det er blitt litt sånn når pappa kommer hjem får Zander noen ekstra dager hos pappa vis han selv ønsker det. Å da savner mamma han veldig så det var godt og få hjem god klumpen i går.

Victoria.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Victoria Basteson

Victoria Basteson

25, Askøy

Velkommen til min Blogg. Jeg kommer fra Askøy den flotteste øyen rett utenfor Bergen, men er snart på flytte fot til vakre Sørlandet. I 2011 var jeg så heldig å bli mamma for første gang til en nydelig gutt. Senere i 2014 kom den neste nydeligheten og til slutt kom sistemann i rekken i 2016 like nydelig som brødrene sine han og. Med meg på laget har jeg verdens beste samboer. Her på bloggen har jeg tenkt og ta dere med inn i hverdagen min, livet mitt, meningene mine og sikkert mye annet.

Kategorier

Arkiv